Ungt entreprenørskap

Publisert: 3. Jun 2014 | Kategori: Historier

Som nyutdannet sivilingeniør gikk Lars Solberg rett fra skolebenken til en usikker tilværelse som teknologigründer. Ni år senere har gründerideen blitt til den internasjonale suksessbedriften Aptomar – og Lars er fortsatt like opptatt av å være uredd.

Med jevne mellomrom dukker det opp nye teknologibedrifter i Trøndelag. Det er et godt miljø for slikt her. Noen får en god idé og finner mot nok til å sette den ut i livet. De er villige til å bruke alt de kan og satse alt de har for å lykkes, og det er slett ikke sikkert at det går. For mange er fallhøyden stor. For andre handler det om en eventyrlig start på arbeidslivet.

STUDENTØKONOMI OG PÅGANGSMOT

– Vi var jo studenter og hadde egentlig ingenting å tape, forteller Lars Solberg. Han sitter på et møterom i Aptomars lokaler på Lade og tenker tilbake på bedriftens spede begynnelse. Lenger borte i gangen, bortenfor kontrollrommet og verkstedet, sitter det sivilingeniører, økonomer, programvareutviklere og andre teknologer – til sammen 26 ansatte fra en rekke ulike land. Selve produksjonen er lagt til bedriften Asti i Selbu.

Aptomar leverer produkter og tjenester til kunder over hele verden. Flest i Norge, Brasil og Mexicogolfen. – Det å starte for seg selv innebar selvsagt en reduksjon i inntekt, men når det er snakk om å gå ned fra 8000 kroner i måneden som student til 6000 kroner i måneden i eget selskap så betyr det liksom ikke så mye, sier han med et smil. Aptomar tilbyr interaktive beslutningsstøttesystemer til bruk ved oljeutslipp og andre beredskapssituasjoner til havs – for eksempel hvis noen faller i havet.

En sensorinnretning plassert om bord på fartøy følger med på omgivelsene og rapporterer til en sentral dersom det skjer en hendelse. Basert på informasjon fra sensoren skapes et oversiktsbilde som skal gjøre det lettere for mennesker å ta riktig beslutning i en krisesituasjon. Sensorinnretningen om bord på båtene inneholder en spesiell stabiliseringsteknologi, og påvirkes derfor ikke av havets bevegelser. Det er denne teknologien som var utgangspunktet for selskapets oppstart i 2005.

BORT FRA SØKELYSET

– Det begynte som en masteroppgave basert på en sommerjobb, forteller Lars. Han var leid inn av et selskap som leverte søkelyskastere til båter, og observerte hvordan lyskasterne var sårbare for bevegelse og fungerte dårlig i urolig sjø. Lars kom opp med en løsning som stabiliserte søkelysene, men teknologien viste seg å bli for kostbar for dette bruksområdet. Dermed var det bare å sette seg ned og tenke nytt. Teknologien var allerede utviklet, og sammen med studiekameratene Håkon Skjelten og Jonas Aamodt Moræus tok han kontakt med aktører i oljebransjen. Deretter begynte snøballen å rulle.

Det aller viktigste er folk. En halvgod idé kan foredles av et godt team

Oljebransjen var interessert i teknologien og de tre studiekameratene var ivrige. Fra juni 2005 til februar 2007 satt de på «inkubatoren» på NTNU og prøvde å komme seg fra drøm til etablering. – I løpet av denne perioden vant vi et Startstøtte-stipend på 500 000 kroner, noe som var helt avgjørende for å kunne holde det gående før investorene kom på banen, forteller Lars. I 2007 gikk Statoil og Proventure inn som investorer i selskapet, og Aptomar kunne skaffe seg folk og lokaler. – Vi mente at vi hadde noe å tilby og ble drevet fremover av ungdommelig pågangsmot. Vi var uredde, og det er en innstilling vi har vært opptatt av å beholde.

Proaktiv innovasjon

Aptomar gikk tidlig i dialog med kundene sine for å utvikle et lønnsomt produkt. Denne formen for proaktiv innovasjon var en hovedgrunn til at gründerbedriften ble tildelt Startstøttestipendet i 2006. Stipendet deles ut av Partnere for nyskaping, et samarbeid mellom SpareBank 1 SMN, NTE, SINTEF og NTNU.

VOKSESMERTER

Etter fire-fem år vokste Aptomars omsetning enormt. Fra 10 til 30 til 70 millioner på tre år. Det var både en vanvittig opptur og en enorm utfordring.

– Vi vokste for fort. På kort tid måtte vi ansette masse folk og etablere en større organisasjon. Det krever at du vet hva du trenger, hvilke roller som skal besettes og hvilken kompetanse som må på plass. Vi hadde ikke denne oversikten. Det endte med at vi måtte skalere ned igjen.

Vi tok et steg tilbake og kom opp med et nytt og bedre organisasjonskart, forteller Lars. Han mener at en slik gjennomgang er noe man bør gjøre ofte. – Vi ble trigget av at dårlig organisering påvirket økonomien i negativ retning. Men man bør ikke vente på at det skal gå dårlig før man gjør noen revurderinger. Det er en utopi å tro at man bare kan fortsette i samme spor for alltid. Omgivelsene endrer seg hele tiden og det er helt avgjørende at man greier å tilpasse seg. Hele verden er Aptomars nedslagsfelt, men Lars forteller at det er viktig å være rustet til å takle et marked som går i bølger.

Oljebransjen er «syklisk». Akkurat nå ser de mot Russland – der skjer det spennende ting. Oljebransjen beveger seg nordover; inn i områder med is og andre risikofaktorer. Behovet for sikkerhet er økende. Men Trondheim og Trøndelag er fortsatt basen. De ser fordelene med å være et sted hvor det er et stort kunnskaps- og teknologimiljø. Det gir god tilgang på dyktige medarbeidere. I tillegg er det større investeringsvilje i miljøer hvor man har sett eksempler på at det kan gå bra – suksesshistorier har smitteeffekt. Kompetanse og kapital, «de to K’er», som Lars kaller det.

STERKE SAMMEN

I skrivende stund er Aptomar nominert til Innovasjon Norges kåring av Årets bedrift. Lars forteller at slike nominasjoner – og eventuelle utmerkelser – betyr mye. – Det er en anerkjennelse av det vi driver med. Ikke bare for oss som har startet bedriften, men for alle våre ansatte. De får en bekreftelse på at vi får til noe bra sammen og at det legges merke til. Ikke minst er det positivt for rekrutteringen.

Hva skal til for at man overlever som gründerbedrift?

– Hardt arbeid – det kommer du ikke utenom. Så må du gjøre de riktige tingene til rett tid. Og så må du ha litt flaks. Det finnes mange eksempler på folk som har bommet på tida og presentert idèer før markedet har vært modent. Noe annet som har vært viktig for oss er økonomiske støtteordninger og hjelpemidler fra bank og andre aktører – som Innovasjon Norge. Det er til uvurderlig hjelp i startfasen.

– Det aller viktigste er folk. En halvgod idé kan foredles av et godt team. Alt blir lettere hvis du har med deg gode folk. Det er noe av det som motiverer meg aller mest – å se hvordan et team kan få til så utrolig mye mer enn noen ville vært i stand til å gjøre alene. Jeg ville aldri ha startet en bedrift for pengenes skyld. Det viktige for meg er å skape et miljø og en kultur for fremdrift og vekst. Og Aptomar skal fortsette å vokse, forteller han. Hvor fort og hvor mye vet han ikke. Det viktigste er at de fortsetter å se muligheter og gripe dem når de kommer. Og at de fortsetter å være uredde.