Vi angrer ikke på sparing

Publisert: 02/04/2014 | Kategori: Sparing

Noe av det lureste du kan gjøre, skal vi tro en ny undersøkelse, er å spare. Og det er knapt noen som noensinne har angret på at de har lagt penger til side og ikke brukt dem opp med en gang.

Sparing er kanskje ikke det morsomste du kan holde på med. Tvert imot kan det være en kamp å motivere seg selv til å legge penger til side, i stedet for å bruke dem opp. Og det kan være en tålmodighetsprøve å fortsette sparingen, måned etter måned, og ikke gi seg før målet er nådd.

Forbrukerøkonom Magne Gundersens fem smarte spareråd:
  1. Start sparing tidlig og fyll opp BSU-kontoen først – du får høy rente og stort skattefradrag.
  2. Spar fast og ha et konkret sparemål. Da er det mye lettere å lykkes med sparingen.
  3. Å betale ned gjeld er god sparing. Start med lån med høy rente og jobb deg nedover.
  4. Spar opp en netto månedslønn eller to som buffer mot uforutsette utgifter.
  5. Spre sparingen din, for eksempel i bolig, bank og fond.

Likevel svarer hele 95 prosent i en ny forbrukerundersøkelse fra Respons Analyse* at de aldri har angret på at de har spart penger. Bare fire prosent svarer at de har angret, mens en prosent oppgir at de aldri har spart.

Det er typisk norsk å spare

– Det er helt overveldende hvordan folk faktisk forbinder sparing med noe positivt. Men det er ikke så rart heller. Det ligger vel nærmest i ryggmargsrefleksen og lynnet til Ola og Kari å være nøkterne og bygge opp et forråd for en lang og kald vinter, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.

De få som angrer på at de har spart er i hovedsak menn. Det er tre ganger så mange menn som kvinner som angrer, og vi finner flest angrende i aldersgruppen 25-34 år.

Spart for lenge til bolig

Det er nettopp i denne alderen mange kjøper sin første bolig, eller vurderer å komme seg inn på boligmarkedet.

– Mange av de som angrer på at de har spart, skulle nok heller ønske at de hadde kjøpt seg bolig tidligere, tror Gundersen.

– Med den boligprisveksten vi har hatt i Norge de siste 20 årene, ville det for de fleste lønt seg å kjøpe istedenfor å vente.

I norske familier er sparing etter hvert blitt en nødvendighet. Med gode inntekter og mange utgifter er penger i bakhånd til både ventede og uventede regninger og en del av den økonomiske hverdagen.

Har penger i bakhånd

Begreper som bufferkonto og regningskonto har blitt godt innarbeidet i norske hjem. Faktisk er en økonomisk buffer det flest nordmenn sparer til, ved siden av nedbetaling av lån. Hele ni av ti har penger i bakhånd i tilfelle uforutsette utgifter. Bare ni prosent har ingen buffer overhodet.

– Alle vet at noe uforutsett kan skje, enten det er med bilen, helsa eller vaskemaskinen. Jeg er glad for at de fleste har skjønt at noen kroner lett tilgjengelig på konto er en god forsikring mot ubehagelige økonomiske overraskelser, avslutter Gundersen.

* Den elektroniske spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse i perioden 19. – 26. februar 2014 med et landsrepresentativt utvalg på 1.020 personer over 18 år.

Du kjenner kanskje navnet Magne Gundersen fra før? Riktig, du har sett ham på Luksusfellen. Vil du ha flere gode sparetips fra ham? Da kan du se filmen som ligger under her.